Antikorrupsjonskonferansen: Endringer i norsk straffelov om korrupsjon.
(Foto: NTB / Scanpix)
Antikorrupsjonskonferansen 2021 er i gang og Helge Kvamme er konferanseleder! Noen refleksjoner fra gårsdagens viktige debatt om foretaksstraff:
Knut Høivik har etter mandat fra Justis- og beredskapsdepartementet levert anbefaling om endringer i bestemmelsen om foretaksstraff, korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven, samt eventuelle andre tiltak. Knut Høivik var gjest på Antikorrupsjonskonferansen i dag og fortalte om noen av de viktigste anbefalingene:
1. Klargjøring av regelen om foretaksstraff i straffeloven
En utfordring med foretaksstraffen i dag er at ansvar for korrupsjon er objektivt for selskaper. Grensen mellom rett og urett er uklar. Det kan være vanskelig for selskapene, og det er vanskelig for påtalemyndigheten. En av anbefalingene Knut Høivik gir, er å klargjøre reglene slik at de blir mindre skjønnspreget.
2. Strafferettslig ansvar for morselskap for handlinger begått i datterselskaper
I dag kan et morselskap holdes strafferettslig ansvarlig for medvirkning for noe som skjer i et datterselskap. Et eksempel Knut Høivik nevnte, er en finansdirektør som godkjenner en korrupt betaling i et datterselskap. Den mest praktiske situasjonen er kanskje passiv medvirkning, det vil si når morselskapet unnlater å gripe inn. Knut Høivik har foreslått en innføring av en generell bestemmelse i straffeloven om passiv medvirkning. Dette går ut på at hvis man unnlater å gripe inn i en straffbar handling hos et datterselskap, så kan det potensielt føre til ansvar hos morselskapet.
3. Økt betydning av forebyggende tiltak (Compliance)
I dag er det uklart hvilken betydning forebyggende tiltak hos selskaper har både for vurdering av om, og i hvilken grad, et selskap skal holdes ansvarlig for korrupsjon. Dette kalles «kan-skjønnet/hensiktsmessighetsskjønnet». Knut Høivik har nå foreslått å fjerne dette kan-skjønnet og at det iverksettes en separat straffrihetsgrunn hvor foretak bare straffes dersom lovbruddet kunne ha vært forebygget. Høivik har også vurdert om man bør snu bevisbyrden som også i UK Bribery Act («adequate defence»). Foretaket vil etter hans anbefaling få bevisbyrden for at straffrihetsgrunnen er oppfylt. Knut Høivik har også vurdert om man bør etablere et kompetent tilsynsorgan som blant annet får ansvar for å vurdere effektiviteten og av forebyggende tiltak hos virksomheter.
4. Betydningen av selvrapportering
Knut Høivik har også foreslått at det innføres en egen bestemmelse i straffeloven om selvrapportering. Forslaget går ut på konkrete vurderingstemaer og tiltak, som for eksempel at påtalemyndigheten i større grad kan bruke foreleggsinstituttet i straffeloven i dag og idømme betinget bot.
Anbefalingen er nå til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet vil beslutte om anbefalingen eventuelt skal sendes ut på høring.